Barnevernrett

Barnevernet skal sikre at barn har forsvarlige oppvekstvilkår. Barnevernet skal alltid ha barnets beste som sitt hovedfokus.

Har du spørsmål knyttet til barnevernrett? Kontakt oss for å høre mer om dine muligheter

Barnevernrett

Hvordan oppstår en barnevernssak?

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en lovbestemt plikt til å undersøke om det er grunn til bekymring. De fleste opplever en viss frykt i møte med barnevernet og det er lett å forstå hvorfor det er slik. Ikke sjelden kommer en bekymringsmelding fra skolen eller barnehagen hvor barna går.

Har man rett til advokat i barnevernssaker?

Man har alltid en rett til å ha med seg en advokat i forbindelse med at en kontaktet av barnevernstjenesten. Det er imidlertid ikke slik at det offentlige dekker utgiftene til advokat. Vanligvis skjer dette når en sak er sendt til fylkesnemnda. Dersom man opplever at barnet plasseres akutt vil en alltid ha krav på at det offentlige dekker advokat. Advokaten velger du selv, og det er advokaten som sørger for å få dekning for sitt arbeid fra det offentlige. Så dette slipper du å tenke på.

Vårt klare råd er å rådføre seg med en advokat i forkant og eventuelt ha med seg advokaten i møte med barnevernet. Det kan være vanskelig å stå en slik prosess alene og advokaten kan gi gode råd om prosessen og bistå klienten i sakens forskjellige faser. Vårt kontor har en rekke eksempler på at god rådgivning har vært avgjørende.

Hva er følgene av barnevernets undersøkelser?

Barnevernstjenesten følger opp mottatte bekymringsmeldinger med å innkalle foreldre til samtaler. De kan også gjennomføre samtaler med barna. Videre blir foreldre spurt om å samtykke til at lovpålagt taushetsplikt hos andre offentlige og private etater eller organisasjoner oppheves. Dersom man samtykker til å oppheve taushetsplikten blir aktuelle etater tilskrevet med forespørsel om å få informasjon om barna og foreldrene.

Etater som kan være aktuelle er politi, skole, barnehage, fastlege, spesialisthelsetjenesten, helsestasjon eller krisesenter.

Hva er frivillige hjelpetiltak?

Dersom barnevernets undersøkelser gir bekymring kan barnevernstjenesten ønske at foreldre mottar tiltak. De fleste tiltak er frivillige og samtykkebaserte. Frivillige hjelpetiltak kan være alt fra dekning av SFO, dekning av fritidsaktiviteter, foreldreveiledning, bistand fra spesialisthelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten, praktisk bistand i hjemmet, eller støttekontakt for barna.

Når bruker man tvang i barnevernstjenesten?

I de tilfellene hvor barnevernstjenesten mener at undersøkelsene viser at foreldrene ikke gjør seg nytte av frivillige hjelpetiltak og derfor ikke er i stand til å ha omsorgen for barn vil barnevernstjenesten fremme forslag om å overta omsorgen. I disse sakene vil barnevernstjenesten fremme sak for fylkesnemnda. Fylkesnemnda er et domstolslignende forvaltningsorgang som i vedtak avgjør om barnevernstjenestens forslag til omsorgsovertagelse skal tas til følge eller ikke. Gjennomføringen av en sak for fylkesnemnda ligner en rettssak hvor både barnevernstjenesten og foreldrene har anledning til å føre vitner.

Har man særskilte tiltak for ungdommer?

Foreldre vil også kunne oppleve vansker i det barn utvikler seg til ungdommer. Denne overgangen er også ofte forbundet med vanskeligheter for barna selv. Overgangen fra barneskole til ungdomsskole, og senere til videregående vil kunne være vanskelig å føre ungdommene ut i feil retning.

For ungdommer som utvikler en negativ atferd eller som begynner å bruke ulovlige rusmidler vil barnevernstjenesten også kunne komme inn med tiltak. Hvis de frivillige hjelpetiltakene som barnevernstjenesten ønsker ungdommene inn i ikke gir noen bedret utvikling vil barnevernstjenesten ikke sjelden fremme sak om plassering i en atferdsinstitusjon.

I disse sakene vil foreldre ofte være fortvilet over egne ungdommers utvikling, og ønsker å samarbeide med barnevernstjenesten om å få ungdommene inn på rett kurs.

Hvem har partsrettigheter i barnevernssaker?

Foreldre med foreldreansvar har partsstatus i saker som gjelder omsorgsovertagelse av egne barn. Barn som er over 7 år skal lyttes til i forbindelse med saker etter barnevernloven. Når barnet passerer 15 år kan det selv utøve partsrettigheter.

Foreldre med foreldreansvar har alltid partsrettigheter i saker knyttet til barns atferdsvansker. I saker som gjelder tiltak overfor barn med atferdsvansker har barnet alltid partsrettigheter.

Selv om en forelder ikke har foreldreansvar vil en ha rett til å ha samvær med egne barn. Samvær skal fastsettes av fylkesnemnda, og forelderen uten foreldreansvar vil da har partsrettigheter i saken som gjelder samvær med eget barn.

Aktuelt

Anmeldt – må jeg si noe i avhør?

Anmeldt – må jeg si noe i avhør?

En god del av oss opplever å bli anmeldt for straffbare handlinger – enten av politiet eller av andre. Og for de aller fleste vil en slik hendelse kun skje en gang. Opplevelsen vil ofte følges av et ubehag, og en vil umiddelbart spørre seg hvilke rettigheter en har i...

Midlertidige begrensninger grunnet koronautbruddet

Midlertidige begrensninger grunnet koronautbruddet

Folkehelseinstituttet har gitt en rekke råd for hvordan bedrifter skal forholde seg i forbindelse med koronautbruddet. Vi innretter oss etter disse. Advokatfellesskapet har besluttet å stenge kontoret for besøkende midlertidig. Det vil fortsatt være mulig å...

Viktig ny dom om samfunnstraff i Høyesterett

Viktig ny dom om samfunnstraff i Høyesterett

Advokat (H) Steinar Thomassen prosederte nylig en viktig sak angående samfunnsstraff for Høyesterett. Tiltalte hadde hatt befatning med 62 gram kokain. Spørsmålet i saken var om det da for samfunnsstraff måtte kreves «sterke og klare rehabiliteringshensyn» da den...